Sannhetens øyeblikk, ut av komfortsonen

Tiden mot siste avsluttende eksamener på BI Stavanger kommer med raske skritt… Jeg sitter i skrivende stund å avlutter en eksamensoppgave i strategi, som skal inn om noen korte uker. Og samtidig så leser jeg på tjenestemarkedsmarkedsføring og forbereder meg til ett møte jeg skal ha med ett selskap senere i dag, om muligheter for å skrive bacholeroppgaven vår for dem. Det er nok å gjøre for å si det sånn, og fritidsproblemer finnes ikke. 

Bilde

Kjenner dette begynner å bli skummelt. Tiden for å søke jobber er inne. Jeg er som dere vet forsinket på skolen med ett år.

Har 30 studiepoeng denne høsten , det vil si fullt semester. På vår semesteret har jeg bare 15 studiepoeng, da jeg gjorde meg ferdig med det halve semesteret i fjor. Så våren 2014 skal jeg » bare » skrive en bacholeroppgave innen prosjektledelse. Gjett om jeg gleder meg!!

Var på graduering (utdeling av vitnemål) her om dagen, sammen med mine gamle studievenner. Utrolig kjekt å se folk igjen, men jeg er SÅ misunnelig for at de er ute i jobb 🙂 Ble ekstra motivert av å se dem, til å stå på med siste innspurt nå på slutten. 

Men nå begynner det skummle! Har jeg lært noe disse 4 årene? Hvilke kvalifikasjoner har jeg? Markedsføringsledelse er en litt sånn potetutdannelse, man kan litt om mye. Vi har vært innom alt fra sosiale medier, til logistikk og statestikk, metode og dataanalyse, markedsføringsfag i alle varianter og nå på slutten er det prosjektledelse. Totalt 24 fag, 300 studietimer pr. fag og enten en oppgave eller en skriftlig eksamen i hvert fag. En ting jeg vet jeg har lært disse årene, er å skrive oppgaver 😉 

Boden er full av skolebøker, noen mer populær enn andre. Det er ikke plass  til flere bøker der inne nå, så jeg må begynne å jobbe 😉 

Så, hvor starter man når man søker jobb? 

Først må jeg finne ut hva jeg ønsker å gjøre. Og det store spørsmålet er :Hva ønsker du å gjøre Veronica? – Tja, si det. Jeg vet jeg vil gjerne jobbe i prosjekter. Men innen hvilken sjanger? Jeg kan som sagt litt om mye, men har fordypning i prosjektledelse. Jeg tror det vil være litt tilfeldig hvor jeg havner, men uansett hva jeg ender opp med å jobbe med : JEG ER SÅ MOTIVERT ! 

Målet med utdannelsen var jo å få en kjempe kjekk og spennende jobb, med trivelige kolleger og bra arbeidsmiljø. Forskjellen nå kontra før jeg utdannet meg, er at jeg har fått den akademiske bakgrunnen, og flere ben å stå på. Jeg må nok jobbe litt mer med å finne mine nøkkelkvalifikasjoner. Vet jeg er målbevisst, har stor arbeidskapasitet, fleksibel og strukturert. Men skiller jeg meg ut fra de andre i bunken med å skrive dette? Er ikke det litt av de som alle skriver?

Jeg har finpusset og gnikket på CV´n min, og fått noen kritiske øyne til å lese over den. Fått gode råd og tips til forbedring av den som jeg har gjort. Håper den er god nok 🙂 Dette er skummelt! 

Hvordan skriver man en god jobbsøknad? 

Ett raskt søk på Google viser hunder måter å gjøre dette på. Men det er noen ting som går igjen hele tiden : 

– Få fram dine kvaliteter, og at med disse kvalitetene er du egnet til å løse oppgaver for den akutelle bedrift. 

-Ha tenkt over hvorfor de skal velge deg framfor de 45 andre som ligger i bunken. Vi nordmenn er litt redde for å framheve oss selv, men i en slik situasjon må vi nok det 🙂 

-Du passer rett og slett ikke inn i kulturen, det er ikke alltid den best kvalifiserte som er den som blir ansatt. Alle bedrifter har en intern kultur å ta vare på. Og der skal du passe inn 

– Du visste ikke nok om jobben, les deg opp på nett, hvis du kjenner noen som jobber i samme firmaet, hør med dem om hvordan det er å jobbe der og lignende. 

– Søknaden din er for kort, så kort at de som rekrutterer ikke får noe ut av den. Eller den er så lang, at det er som å lese en evigvarende stil. 

– Søknaden din er ikke rettet spesielt til det firmaet du søker hos, den bærer preg av å være en av alle du sender. Ta deg den ekstra tiden som trenges til å spisse din søknad mot den aktuelle stillingen. 

– Jeg har selv hatt personal ansvar for 40 jenter tidligere , og noe av det jeg reagerte mest på var uanstendige email adresser…. Hotbubs_90@…. er ikke å anbefale. Hvordan kan du bli tatt seriøst med denne mailadressen? Kanskje kul i russetida, men ikke nå. 

Noe jeg tenker mye på når det gjelder å finne fram til de ledige jobbene, og få komme på intervju, er å bruke nettverket mitt. Hjelper alltid at en som jobber i firmaet kan si at «Veronica, hun er kjekk hun » 😉 

Disse rådene er lette å skrive og gi til andre. Nå må jeg bare tøffe meg opp og følge de selv , og krysse fingre og tær for at det bærer frukter 🙂 

Bilde

 

 

 

Advertisements

Hva er lykke?

Ja hva er det? Hva er lykke? I følge Wikipedia er lykke en dyp glede eller følesen av dette.

Det vil være helt forskjellige ting som gjør oss lykkelige, du og jeg har ikke samme faktorer som gjør oss lykkelige. Det er også forskjell på indre styrt lykke eller ytre lykke. Vi har alle våre ting som gjør oss lykkelige. Dette kan man diskutere i det vide og det brede.

Dette blogginnlegget skal handle om hva lykke er for meg, personlig.

Føler jeg meg lykkelig? Ja det gjør jeg så definitivt. Jeg, som de fleste andre setter pris på de materielle tingene jeg har i livet mitt. Er veldig glad i sofaen min, og blir glad av å se på den nye puta mi.

Min nye sofa pute
Rein lykke

Jeg blir også lykkelig av å drikke kaffe av ynglingskoppen min, og jeg blir lykkelig av å ha på meg det fine skjerfet med gullglitter i.

Men, det som gjør meg lykkeligst av alt, det kommer fra mitt indre jeg. Det er en sånn utrolig sterk lykkefølelse å være så og si helt frisk igjen!

Dere vil ikke tro det, hvordan det er å kjenne at kroppen fungerer igjen. Jeg kan trene, uten å måtte sove i timesvis etterpå. Dog tørr jeg ikke enda yte max, men det blir bedre og bedre. Kan være det går bra hvis jeg peiser på, men det henger enda litt igjen at jeg kan bli super syk hvis jeg bare gir jernet, så jeg holder litt igjen.  Jeg kan få høy puls uten å svimle og føle jeg besvimer.  Jeg kan jogge igjen, ikke de lange turene enda men jeg kan jogge! Jeg kan være på skolen og på jobb en hel dag uten å bli helt knust.  Lista over ting jeg ikke har klart tidligere, men som jeg nå klarer i stor grad blir lengre og lengre.

Overskuddet mitt kommer tilbake i rekord fart. Tidligere har det vært litt energi på morgenen, og helt i koma fra lunsj av. Nå kan jeg bake boller med guttene mine til kveldsmat, tidligere har det vært helt uakutellt. Da har jeg har laget kvelds til dem, og selv ligget på sofaen å sett på at de spiste den. Det er bare en sånn ubeskrivelig lykkefølelse å kunne ta del i hverdagen jeg ønsker å være den del av igjen. Å få lov å være en mamma igjen, det er lykke det.  Jeg hører stadigvekk mennesker rundt meg sier de har så dårlig tid, de rekker ikke får vært nok med barna. Middagen skal lages, klærne skal vaskes, det er foreninger og møter og venninnekvelder og konserter og treninger for både store og små. De har konstant dårlig samvittighet. En ting kan jeg love dere, at hvis dere en dag blir alvorlig syk, og må ligge på sidelinjen og se på alt dere til vanlig har tatt som en selvfølge og nå ikke klarer å ta del i , DA kan vi snakkes om dårlig samvittighet. For meg er det super lykke å lage en sunn og god middag til guttene mine, og ha energi og ork til å spise den sammen med den. Det siste året har ikke det vært hverdagskost.  Jeg har laget noe enkelt, servert guttene middag og små sovet på sofaen av utmattelse mens de har fortært måltidet. NÅ er det bare så deilig å kunne nyte middagen sammen med dem, høre om deres skoledag og ha de små herlige samtalene, før vi, som de fleste andre løper ut døra til fotballkamper og trening. Selv om det er travelt, så blir jeg lykkelig av å kunne delta. Ingenting er så ille som når minsten sier : Mor, du ligger alltid  på sofaen du…. Men vi har vært flinke å snakke om hvordan det er når noen er syke, og unger er så tilpassningsdyktige de. Når man er åpne med barna, og forteller hvordan det er, så går det meste greit.

Men NÅ er den tida over 🙂 OG det er LYKKE  Continue reading Hva er lykke?

Hvordan går det med deg?

– Jo, nå skal du høre …. 🙂

Når man har vært så alvorlig syk som jeg har vært, og tildels fremdeles er, så er det helt klart at folk spørr. Og jeg setter pris på det, dette er jo en noe som preger livet mitt mye.

Men hvordan går det med meg? Jo, faktisk veldig bra!!! Og det er SÅ deilig å si at jeg kjenner jeg kommer tilbake til livet bit for bit, dere aner ikke hvor utrolig mye jeg setter pris på å kjenne at jeg lever og setter pris på å leve 🙂

Det er ikke til å legge skjul på at det har vært tungt å studere 100%, ha to små deltidsjobber og være mamma til 2 gutter på 6 og 8 år. Og være så dårlig jeg har vært over mange år. Nå først når energien begynner å komme tilbake skjønner jeg hvor langt nede og hvor sliten jeg har vært. Og lurer selv på hvordan i alle dager jeg har klart dette i så mange år.

Når jeg sammenligner vårens vakreste eventyr, eksamenene våren 2012 og eksamensforberedelsene denne våren, så er det 2 forskjellige verdener. I fjor klarte jeg knapt nok lese på noe, måtte sove og sove. Hvordan jeg klarte å gjennomføre er ett under.

Hvorfor går det så bra i år? ( Jaja, resultatene har vi ikke fått enda, men forberedelsene går så det suser) Jo, det er nok flere grunner til det. En av grunnene er nok at i år vet jeg at jeg ikke er hypokonder eller har lære vansker. Jeg vet at jeg har Sjøgrens Syndrom og ME.

Frisk luft gjør underverker
Frisk luft gjør underverker

En annen grunn er at min borrelia som jeg gikk med ubehandlet i mange år er borte etter 7 mnd på antibiotika. Banker i bordet for at jeg ikke skal få tilbakefall, har litt angst for det. Så går å kjenner på om det var ett borrelia symptom eller om det bare er helt normalt.

Men, den aller viktigste grunnen er nok LDN. Hva er LDN? Low Dose Naltrexone er en medisin man kan bruke mot autoimune sykdommer. LDN er med på å stimulere endofirm produksjonen, og stabilierer sykdommen. Den forsvinner ikke, men den kan stagnere i utvikling. Når man har en autoimun sykdom er det immunforsvaret som ikke fungerer slik det skal, det angriper seg selv. LDN mobiliserer immunsystemet slik at det ikke angriper seg selv. Det er ikke alle menneske som har effekt av LDN. Legen min sa at 50 % av hans pasienter har effekt, men at det var så tidlig i bruken enda at det var vanskelig å si konkret.

Hva har LDN gjort for meg? Jo, for å si det sånn : Tidligere var det første jeg tenkte på når jeg sto opp : Når kan jeg legge meg igjen? Nå, etter 3,5 uker på LDN merker jeg at energien kommer sigende sakte men sikkert tilbake, og jeg skjønner hvor inni margen sliten jeg har vært. Nå i disse vakre eksamenstider får jeg virkelig testet om kroppen min tåler stress og press. Det er ett evig jag, trenger vel ikke utbrodere det nærmere 😉 Men, jeg merker jeg klarer å holde tritt med de andre som jeg jobber med i kollokviegruppa. Og når jeg kommer hjem har jeg til og med mer energi igjen til guttene, det evig varende husarbeidet OG å trene. Det er ikke store treninga, men ett 3-4 gå turer pr uke på 3-4 kilometer klarer jeg å få presset inn. Har ikke løftet vekter på evigheter, men døgnet har for få timer akkuart nå. OG det beste av alt er at jeg merker jeg får bedre og bedre utholdenhet når pulsen går opp. Jeg kjenner ikke at jeg må besvime straks jeg får puls, og jeg må ikke sove i 2 timer etter å ha vært i aktivitet. Men har enda noen dager innimellom hvor jeg sover på sofaen 5 timer i strekk, midt på dagen. Men det kjennes ut som om de blir færre og færre. Krysser fingre og tær for at de forsvinner helt 🙂

Men alt er jo ikke bare fryd og gammen, har enda mye vondt i leddene og den brenningen i beina er ikke borte. Den evigvarende hodepinen har begynt å gi seg, og øresusen er svakere og svakere. Men klarer mye vondt bare jeg slipper å ha en sånn uendelig tretthet i kroppen som er altove skyggende. På dårlige dager kjennes det ut som jeg har influensa, kroppen verker og jeg klarer ikke noe som helst. Det rare er at på morgenen kan det være helt grusomt, og på ettermiddagen noe helt annet.

Det er ikke alltid like lett å være syk uten å se syk ut, og ville mer enn man egentlig klarer. » Jammen, du ser jo så bra ut! Du ser jo ikke syk ut!» Nei, jeg gjør ikke det. Ikke så lenge jeg er ei ekte jålebøtte som elsker å pynte meg. Men på de dagene det er som verst kommer jeg meg heller ikke ut døra, og ingen ser hvordan jeg egentlig ser ut uten sminke, med håret i en topp og øyne uten gnist i.

Jeg er sikker på at LDN har hjulpet meg til å klare å stable meg på beina. Men nå gjelder det å ikke brenne av kruttet i begge endene og ville for mye. Etter så lenge uten å ha orket en ting uten å tvinge meg selv til det, vil jeg plutselig gjøre ALT!

Men, klarer ikke legge fra meg tanken på å løpe KK MILA i Oslo 7.september …. i fjor når den gikk og jeg skulle løpe, måtte jeg trekke meg av naturlige årsaker : Jeg var lam. Det er ene og alene LDN som har gitt meg troa på at dette klarer jeg 🙂

Nydelig skitur hjemme i Nordreisa, påska 2013. Jeg kan gå på ski igjen!
Nydelig skitur hjemme i Nordreisa, påska 2013. Jeg kan gå på ski igjen!

 

Nå er jeg spent på om jeg ligger som en vissen ballong uten luft i etter eksamens perioden, eller om jeg er glad og fornøyd student som ser fram til en sommer fylt med god minner sammen med de jeg er glade i ❤

 

 

Hvordan trene når man er kronisk trett?

Ja si det du, hadde jeg bare visst det. Det er ikke lett å tilpasse belastningen på treningen. Jeg har ikke kunnet trent kondisjon siden jeg ble syk, har blitt kjempe svimmel og utrolig dårlig. Men merker nå at det kommer seg sakte men sikkert, og jeg kan trene hardere for nesten hver uke. Det er ikke like lett å godta at jeg har måttet starte på bunnen når det gjelder fysisk aktivitet, men nå føler jeg det går greit. Det er motiverende å se at det går framover.

Denne uken har jeg både syklet på ergometersykel og gått på ellipsemaskinen som oppvarming, ca 15 minutter på hver av maskinene. Dette er en stor begivenhet for meg, med tanke på at da jeg startet på ergometersykelen på rehabiliteringen, klarte jeg å sykle 100 meter så var jeg helt knust! Så totalt 30 minutter oppvarming er jeg SÅ hæppy med 🙂

Jeg har løftet vekter jevnlig før jeg ble syk, men etter at jeg ble dårlig har jeg faktisk løftet masse vekter. Jeg trener styrke 1-3 ganger pr. uke. I starten var det så vidt jeg klarte å holde en manual, ta en push-up og planken kunne jeg bare se langt etter. Nå er det skikkelig framgang, og jeg ser faktisk at fiskebollene på overarmene er blitt strammere! Styrketreningen har gitt resultater! Og en annen ting som jeg er stolt av : Jeg har ikke hatt så stramme magemuskler siden jeg spillte håndball på Nordreisa jenter 14 ! Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

IMG_3150
På skøyter, det gikk faktisk bra men det var tungt for lårene

Hver økt er ikke like lange. Noen ganger er jeg så utmattet og trett i musklene før jeg begynner at det holder nesten bare med oppvarmingen, andre ganger holder jeg på i 1 time. Men har lært meg til å kjenne på når det er nok for kroppen, og godta det. Har prøvd å teste styrken min ett par ganger ved å presse meg selv, uten noe særlig hell. Det ender som regel med ett par dager på sofaen… Så enten trening er 15 minutt eller 60 minutter, så er jeg glad for det jeg klarer.

Jeg har trent mer utholdenhet enn ren styrke, dvs jeg sykler på ett lett gir og prøver å klare så lenge som mulig. De gangene jeg har satt inn alle kluter og hatt ett tungt gir har som nevnt resultert i sofaligging 🙂 Samme med styrkeøvelsene, jeg har bygd meg sakte men sikkert opp på kiloene. Men selv om jeg blir sterkere er det ikke hver dag kroppen tåler den samme belastningen som sist gang. Må virkelig føle og lytte til kroppen her!

Treningen har er blitt utrolig viktig for meg. Jeg kjenner den i de fleste tilfeller gir meg energi, den rydder hodet for tanker og den holder en stiv og støl kropp myk og bevegelig.

Nå som våren er her, ser jeg fram til å sykle etter landeveien, må bare tøyle meg selv og holde meg i nakken så jeg ikke tar helt av og tror jeg klarer like mye som før jeg ble syk 😉

Vel så viktig som å trene, er å sov etter trening. Merker kroppen krever en liten høneblund, og at den har godt av det.

Det er ikke lett å gi noen råd om hvordan trene med en kronisk trett kropp, men ett råd som jeg kan gi er : Tren, uansett hva du gjør så er det bra for deg. Men ta det i ditt tempo 🙂

IMG_4154
Ferdig trent!

Litt opp og litt ned, men mest opp

20130206-191647.jpg

Borrelia går i 4 ukers sykluser, og det merkes. Det er ganske så nøyaktig 4 uker siden jeg var så dårlig som nå.
Tegnene på at bakteriene lever og koser seg i kroppen min i beste velgående er mange. Blant annet øker svimmelheten på, hodepinen er fra en annen verden, i ryggen kjennes det ut som det er ett spyd. Også er det sånne smerter i ryggen som kommer og går, kjennes ut som rier.
Det er ikke mye annet å gjøre når dette står på enn å akseptere det. Tilbringer ekstra mye tid på sofaen i disse periodene. Lyspunktet er at jeg vet det gir seg etterhvert. I mellomtiden må jeg bare lære meg å takle situasjonen.
Det er lite info og kunnskap om dette i helsevesenet. Kunnskapen jeg har om borrelia har jeg tilegnet meg via nett og i forumer for Lyme syke. Der deles det erfaringer og gode råd. Takk og lov at jeg har møtt disse menneskene, det er en ensom sykdom. Og fordommene er mange. Men det kjempes en kamp for å få borrelia kunnskapen opp. Og at helsevesenet og NAV godtar dette som en sykdom. Mange med ME, Sjøgrens, Lupus eller andre fibromyalgi sykdommer burde sjekke borrelia også. Borrelia kan angripe hele kroppen, og symptomene er veldig like de sykdommene nevnt.
Ville bare fortelle litt om hvordan dette kan være, og håper at det kan hjelpe noen med udefinerbare symptomer som de ikke finner ut av 🙂

– Opp til gleder og opp til sorger

Hørte Vinni og God Morgen Norge på radioen i bilen i sted. Og oppdaget at dette er en av de få dagene det siste året hvor jeg har våknet med litt overskudd og ikke sånn kjempe vondt i kroppen.

For de av dere som kjenner meg, vet dere jeg har slitt med all slags sykdom det siste året, egentlig de siste årene men det siste året har vært helt ekstremt. Nå føler jeg for å dele min historie. Jeg har lyst å skrive av meg hendelsene og føler for å dele. Kan være at min historie kan hjelpe noen, enten som har samme sykdommer eller noe annet. Har også tror på at det er viktig å få bearbeidet ting og få det ut av kroppen. Skriving er min måte å komme videre på.

Short story : 2012 startet med 2 raske lungebetennelser, etterfulgt av en sykehusinnleggelse med nyrebekkenbetennelse og blodforgiftning i mai. Når jeg ble bedre forsto jeg hvor kritisk det egentlig var.

Utover sommeren følte jeg meg ikke bedre. Var kjempe sliten, så og si hele tiden, og følte jeg gikk på akkord med meg selv for å klare fungere. Var forkjølet hele sommeren, og totalt utslitt.

August kommer, og jeg er ikke noe bedre. Men tvinger meg videre, for det gjør man jo bare. Man legger seg ikke ned bare for at man er trett.

Så skjer det store. Rett etter skolestart for mine 2 gutter, og semester start for meg, sier det rett og slett pang. Jeg var så nummen i hendene og under føttene en fredag ettermiddag. Til tross for dette dro jeg på joggetur rundt Stokkavannet ( ca 8 km) . Etter bare en liten stund kjente jeg at dette er ikke rett. Ble bare mer og mer svimmel, så måtte gå til slutt. Følte meg ustødig men det gikk greit å gå. Da jeg la meg om kvelden var det enda verre, men jeg tenkte at dette er borte i morgen, en varm dusj så bør det være over. Sikkert bare en muskel i klem.

Lørdag drar jeg på jobb på butikken jeg jobber på i tillegg til studiene mine. Sliter meg gjennom dagen. Ting blir verre og verre. Jeg gikk sidelengs, måtte holde meg fast i klestativene og klarte ikke gripe en penn. Innså til slutt at dette går ikke, og ble kjørt til legevakten.

Som alltid, var det langt vente tid på Stavanger Legevakt, og med mine  diffuse symptomer som ikke lignet hverken hjerneslag eller noe annet, ble jeg plassert på ett venterom med ei seng å ligge i, i 3 timer. Alvoret gikk opp for legene da jeg ikke kunne gå på do selv, måtte sitte i rullestol. Plutselig ble det fart i sakene, og legen undersøkte meg. Fra da av gikk det slag i slag.

Legen som undersøkte meg på legevakten var nevrolog, og takk gud for det. Tørr ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag hadde det vært noen andre. Han konstaterte raskt hva som var galt. Jeg husker ikke så mye av det, men husker jeg ikke hadde reflekser i kroppen, og falt på gulvet da han ville ha meg å gå.

Det ble konstatert Gullien Barres Syndrom (GBS), bare på symptomene. Sykdommen ble bekreftet med en spinalpunksjon i ryggmargen. Jeg var kjempe heldig, og kom i gang med behandling av GBS allerede dagen etter innleggelse. Men før den tid var jeg blitt lam helt opp til skuldrene, i deler av tunga og høyre side av ansiktet. Behandlingen består av immunglobelin, tatt ut av blodet til dere blodgivere. Hver pose med immunglobelin koster ca 700.000 kroner….jeg fikk 7 stk av dette. Betaler gjerne skatt 🙂

GBS er en autonom sykdom som rammer 50-100 stk hvert år i Norge. i Europa er det 4000 av de ca 700 millionene som bor her. Så det sier seg selv dette er ett meget sjeldent syndrom…. Som ikke så mange vet om, og legene kan lite om. Men på SUS sa det jeg var heldig, siden de har ca 15-20 innleggelser der hvert år med GBS…. Og at 80% av disse blir friske igjen. Jeg har aldri tvilt på at jeg er blant de 80%. No Doubt.

http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/infeksjoner/guillain-barre-syndrom-2428.html

Trenger vel ikke si at det var ett sjokk å bli lam. Selv om jeg følte meg godt ivare tatt på avdelingen jeg lå på, og hadde gode varme mennesker som kom på besøk, var det skummelt i starten. Hadde mange tanker. Hva er GBS, hvor dårlig blir jeg ( noen kan bli ekstremt hardt rammet), hvor lenge vil dette vare? Blir jeg noen gang helt frisk? Men når jeg fikk samlet meg, fått litt informasjon om hva dette er og skjønt alvoret i det, kom løvinnen fram i meg. Jeg var fast bestemt på å komme raskt på beina igjen. Jeg har jo så mye ugjort ute i det normale liv, og 2 flotte herlige gutter å kjempe for!

Hadde mange opplevelser som beit seg fast i meg den uka jeg lå på intensivovervåkningen på Stavanger Universitets sykehus. De flotte menneskene som jobber der er noen fantastiske hvite engler. Kan ikke få takket nok for at de tok så godt vare på meg… En av opplevelsene som var utrolig sterk, var da en av sykepleierene som jobbet natt strauk meg over panna, tok panneluggen bak øret og sa «godt natt Veronica, dette går fint». Da hadde jeg styrt hele natten fram og tilbake. Jeg var lam i hele kroppen, og måtte ha hjelp til alt. Panneluggen irriterte i panna, fikk kramper av å ligge på høyre side, kramper av å ligge på venstre side, ble kvalm av å ligge på ryggen, skled ned helt til bunnen av senga, puta kom ut av posisjon osv osv. Listen er lang. Dette er ting som merkes utrolig godt når man ikke kan fixe det selv i en fei. Men denne gode flotte sykepleieren, hun hadde god tid til meg. Tørket tårene mine, holdt hånda mi og var roligheten selv. Dere aner ikke hva det betyr, i en slik situasjon, at noen er der for deg.  Så når alt var gjort, jeg hadde funnet roen. Strauk hun meg over panna og sa god natt ( selv om vi nærmet oss morgen etter mitt styr hele natten), akkurat slik jeg gjør med barna mine. Den varme trygge hånda hennes var mer verdt enn all verdens sovemedisin. Jeg fant roen, og sov noen timer, i ro. Herlig.

Det er vel ikke til å legge skjul på at familien min, venner og alle de nærme rundt meg var veldig redde. Siden familien min ikke bor i Stavanger, og jeg ikke klarte å snakke eller holde tlf, snakket de stort sett med avdelingen jeg lå på via telefon. Jeg har en søster som jeg kjenner på meg at nå ringer hun, så går det en liten stund så gjør hun det 🙂 Samme var det nå også. Når jeg hørte telefonen ringe inne på vaktrommet, visste jeg at det var Tone ❤

Jeg hadde masse besøk på sykehuset, og mange som ville besøke meg men jeg klarte ikke og måtte si nei. Men var godt å vite at så mange tenkte på meg og ville meg det beste ❤ Fikk utrolig mange sms`er, hilsner på Facebook ,både i innboks og på veggen, telefoner, blomter og masse andre koselige sykehusgaver. Dette har lært meg en ting, har du noen rundt deg som er syk, vis oppmerksomhet, ikke være redd for å ta kontakt. Selv om jeg ikke klarte svare til alle, sendte jeg alle en varm tanke og ett takk.

En av de tingene som virkelig hjalp meg til å holde humøret oppe og være positiv ( hatt mine nedturer jeg også), var den utrolig flott jenta som lå på samme rom som meg, og av alle verdens ting hadde samme syndrom, GBS! Hva er oddsen for å møte ei i samme situasjon og dertil få dele rom? Sant vel? Det var ubeskrivelig godt å snakke med noen som hadde det likt, og få latter anfall av hverandre i alle de komiske situasjonene som oppstår når man ikke kan bevege seg, og skal prøve seg å egenhånd…. Vi lo og lo, men tørket også tårer innimellom. Sammen er vi sterke ❤ U know who u are 😉 Snuppa som skal gifte seg til sommeren ❤ U go girl!

Phu! Føler dette innlegget blir langt… men pytt sann.

Siden musklene mine ikke kunne holde meg, GBS rammer det perifere nervesystemet, måtte jeg lære å gå igjen. På sykehuset fikk jeg raskt fysioterapi. Med fysioterapautene rundt meg måtte jeg lære å sitte på sengekanten uten å falle til sidene ( gjorde det ett par ganger hvis jeg satt uten støtte;)) Jeg var totalt 2 uker på sykehuset, før jeg kom på rehabilitering på Lassa i 4 uker ,ett rehabiliteringsenter.

Oppholdet på Lassa lærte meg kjempe masse om andre mennesker. Møtte mange som hadde forskjellig bakgrunn og sykdomsbilde, men ett fellesmål : Bli så god at man klarer seg selv i hverdagen og helst bli frisk. Jeg holdt motet opp siden jeg visste jeg skulle bli frisk. Beunder de som vet at dette er det beste de klarer, de kommer ikke til å bli bedre. Eller de som ikke vet hva framtiden bringer… kommer de seg noen gang opp av rullestolen? Dette er folk i alle aldre, unge som eldre, og oss midt i livet. Det var mange sterke inntrykk… som å se en 16 årings stahet for å komme på beina igjen….som å møte ei flott dame som sitter i rullestol, sliter med hørselen og kanskje mister synet. Historiene og inntrykkene er mange, min egen kamp kom helt i bakgrunnen av disse flotte menneskene. Noen av de har blitt nære gode venner av meg, herlig ❤ Det er ei meining med alt.

Javel, så kommer jeg hjem fra rehab. Gående. Ikke frisk eller helt god men bra nok. Så kommer sjokket igjen. Jeg har borrelia! Hva er borrelia? Jo, det er ikke bare du som spørr om det. Mange leger også gjør det, men det er en annen diskusjon. Borrelia er flåttbitt.

http://www.lyme.no/

Jeg har slitt med alle slags diffuse plager i minst 5-6 år. Som noe kan nevnes; kvalm, svimmel, urolige bein, vondt i hofta, sykt vondt i ryggen i perioder, totalt utmattet, søvnløs, influensafølelse i kroppen, hovne lymekjertler, vondt nederst i magen, vondt øverst i magen osv osv osv. Laaaang liste. Men som sagt, alt man klarer å leve med og blir vant til etterhvert. Har vært utallige ganger inn og ut hos fastlegen med alle slags skavanker og styr. Er så heldig som har en fantastisk fastlege som tror på meg, og gjør det beste hun kan. Har tatt minst 20 blodprøver de siste årene for borrelia, men de har ikke slått ut før jeg var lam og tok den spinalpunksjonen i ryggmargen. Da kom det for en dag at jeg har dette. Har også fått diagnosen sjøgrens syndrom. Så nå regner jeg med det er nok syndromer her. Men, det var ett sjokk men samtidig godt å få vite hva det er som er galt. Og at jeg ikke er en hypokonder men har reelle plager. Bare det hjelper på.

Er under behandling for borrelia nå, men kan si en ting ; Unner ingen denne skjiten. Det er ett rent smertehelv…. til tider. Også er man så vanvittig trett! Og hverdagen går med sine ting, selv om jeg ikke er på topp. Det er en utfordring kan jeg helt klart si. Men, jeg er så utrolig heldig som har så utrolig mange flotte fantastiske mennesker i livet mitt som jeg IKKE hadde klart meg uten denne tiden her. Millioner takk til dere ❤ Er evig takknemlig og sette STOOOR pris på at dere stiller opp for meg og guttene mine ❤ Har ikke ord som kan beskrive dette.

Sånn, det var en hovedessensen i min kamp om å komme meg på beina igjen og tilbake til livet.

Jeg er ikke lam lengre, kan gå. Men mangler styrke i beina, så må trene de mer. Blir fremdeles svimmel når jeg får høy puls, og hvis jeg tar meg litt ut med trening eller noe så blir jeg sengeliggende og sover i dagesvis. Det er en utfordring å finne en balansegang på hvor grensene mine går. Borreliaen herjer i kroppen, noen dager er helt grusomme. Andre, som i dag, føler jeg meg nesten frisk. Men vet at i morgen igjen kan det være motsatt.

Bloggen kommer til å få noen innlegg framover om hvordan jeg har det. Må bare skrive og få det ut. Noen synes jeg er for åpen om livet mitt, men da er det bare å la være å lese 🙂 Til dere som leser, håper dere setter pris på det. Og til dere som sliter med GBS, Borrelia eller Sjøgren… jeg bidrar gjerne med mine erfaringer så langt 🙂

Bilde
Første seier, jeg klarer å holde vannflasken selv !

Bilde

Tante sine skatter ❤ Say no more ❤
Bilde
No hands!
Bilde
Stolt!! En utrolig opplevelse!
Bilde
Kan ikke beskrive hvor godt det var å være sosial igjen med gode venner ❤ Beste medisinen !

…..litt skummelt å dele sånn med dere også da…. men håper det går bra 🙂

-Valgets kvaler… Hva skal jeg velge? Hvor går veien videre?

Woow! Plutselig var vår semestret 2012 på BI Stavanger over! Hvor i alle dager ble året av?  Jammen ta så er jeg ferdig med 2.klasse markedsføring, 0g kan nå kalles med siste års student. Dette er stort!

I disse dager er det tid for å velge fordypningsfag for høsten 2012, som igjen vil legge føringen videre for hva jeg skal skrive bacholer om våren 2013… og som der igjen bestemmer hva jeg skal jobbe som de neste årene mine 🙂 Dette er spennende! Hvor vil jeg? Hva skal jeg?

Tankene kverner og  jobber, hjernen har ikke gått i ferie modus selv 0m det er 10 uker igjen til semesterstart. Det står mellom 2 fordypningsfag, helst vil jeg har begge 😉 Men selv jeg skjønner at det ikke går. Så det ser ut som om BI Stavanger får meg som student flere ganger… Det er helt herlig å stadig lære nye ting, og som en av vårens forelesere så fint sa det opptil flere ganger pr.forelesning : «Dette er gøy dere! Kunnskap er makt! »

Vel, så til valget. Logistikk eller prosjektledelse? Det som er så spennende med dette er at fagene er så ulike hverandre at de vil føre meg i to helt forskjellige retninger når jeg skal søke jobb…  Det er heller ikke bare bare å ombestemme seg eller ta feile valg i voksen alder ( Jeg er jo ikke akkurat 22 lengre). Klokka tikker og årene går. 

Uansett hva jeg velger så er det utrolig spennende å tenke på at til neste år på denne tiden har jeg forhåpentligvis drømmejobben i siktet! 2 år på BI har gått som en røyk! Hva skjedde?

Men en ting er sikkert og visst, jeg har virkelig stor koset meg som student disse 2 årene, selv om det i perioder er så travelt og stressende at det har tatt fra meg nattesøvn og gitt meg høy hvilepuls. Men det er vel det som er en del av det å være student, og erfaringsmessig så vet jeg fra min tidligere arbeidserfaring at det er ikke alltid bare bare å jobbe heller. Kan være mange våkenetter der og;)

 

-Valget av rett dør

– Ikke lenge til jul nå !

Begynner å bli en stund siden jeg har hatt tid til å sette meg ned, og kose meg med litt blogging. Det har vært travle tider med eksamener og oppgaveinnleveringer og det som hører med til studentlivet i disse dager.

Det er ikke alltid like lett å finne motivasjonen og roen til å sitte ned å skrive, lese og konsentrere seg. Er jo så mye annet som frister innimellom. Selvdisiplinen får brynt seg skikkelig for å si det sånn!

Men innimellom må jeg bare ta en pause, og jeg tror det er sunt for kropp og sjel å gjøre noe annet.

Så for å ha noe pent å se på mens jeg leser, har jeg pyntet litt opp i stua. Fant noen bjørkekvister som jeg sprayet med sølvlakk, satte de i en fin vase jeg fikk hos en  god venninne til en bursdag, pyntet «kvasten» med en liten lys lenke fra IKEA og vips! – Så hadde jeg verdens koseligste lille minitre i stua! Så lite jobb og så flott resultat! Neste steg er å pynte herligeheten med bitte små julepynter. Har noen skjønne små fulger med klipps på, og noen røde sopper jeg har laget selv. Gleder meg til å få tiden til å gjøre det. Tror det blir meget bra.

Er så fint å sitte mer kjøkkenbordet i adventstia å les, og se på dette lille lysglimet.

Lys i mørket
Lys i mørket

Har også stæsja opp sofaen med ett knall kult pute trekk ,med det engelske flagg. En super koselig London gave, kjøpt på Portobello marked. En av de store trendene for 2012 er nemlig flagg. Flagg på klær, puter, vesker og alt det fantasien måtte komme på. Så nå er sofaen klar for 2012 😉

Flagg er inn
Flagg i vei

MÅ bare få lov å anbefale en julecd mens jeg er i gang. Her om dagen kjøpte vi Kronprinsparet som julecd, «Vi tenner våre lykter». Åhh den er bare såå fin! Herlig sammensatt julemusikk, blir i så godt humør av den. Setter virkelig pris på god julemusikk. Denne cd´n blir nok mye spillt i disse dager. All ære til Kronprinsparet og fondet deres. Håper det hjelper de som trenger.

-Vi tenner våre lykter
-Vi tenner våre lykter

 

-Stolt av å være fra Reisa.

Av å være fra Nordreisa og Nord-Troms. Sitter her å reflekterer over den flotte naturen jeg er vokst opp i, mens jeg ser på 71 gr Nord. I dag er de på Uløya, og har vært på topptur opp å øya. Sitter med øynene klistert på tv , og prøver å skimte ett glimt av Rotsund og Ravelseidet på andre siden av fjorden.

Vi søstrene er vokst opp på Storslett, men har lekt mye i fjære på Ravelseidet. Spesiellt ble det mange fine turer dit når vi hadde hytte der, men den er nå byttet ut med en bobil. Men regner med det blir mange flotte turer på oss med den også når vi kommer hjem.

Er så stolt over å ha en så flott plass å ta mine to små sønner på feire til, for meg vil det alltid være hjem. Guttene elsker å være i nord. I fjor påske fikk de skikkelig smaken på en nord-norsk påske, med snescootekjøring, skigåing og alt det andre som hører påska til. Onkler og tanter tok guttene på skikkelig scootertur, den snakker de enda om! Og da jeg i dag fortalte det var kommet sne i Nordreis og på Storslett hos bestemor og bestefar var de helt fra seg av misunnelse.

Sist sommer var vi på elvebåttur opp vakre Reisaelva, en opplevelse for livet. Kan ikke sammenlignes med all verdens sydenturer, selv om det er fryktelig deilig å ligg på en strand å høre bølgeskvup. Men, det skal sies , på en skikkelig godværsdag så er det nydelig å være på Kvænes. Det beste med det er å møte gode venner, og bare nyte sola sammen.

Må si jeg er stolt over å være fra Reisa, av å ha fått den muligheten til å blitt kjent med naturen på den måten jeg har, og av å kunne vise guttene det vakre nord. Håper ikke det er så lenge til neste gang vi kan ta turen hjemover nordover til familie og venner :)De er priviligerte som får med seg det beste fra to verdener; Nord-Norge og Vestlandet.  Ett hav av muligheter!

Storebror kjører scooter på SikkaStorebror og lillebror på skitur på KvænangsfjelletLillebror & Storebror , skitur på Kvænangsfjellet

– Stop and Stare, det er rødt som gjelder!

Nytt familiemedlem i deborah lippmann samlingen min. Denne gangen er det rødt som gjelder! Siden er nærmer seg årets store festsesong, og prikken over i´en er en lekker neglelakk, så fallt valget på rød denne gangen. Og nok engang på deborah lippmann!

Er bare blitt helt forelsket i det merket! Denne rødfargen er slik deilig fin julerød, klar og ren. Også er det liksom som at lakken er litt gjennomsiktig. Det gir en kjempe fin effekt 🙂

I morgen er det 11.11.11, og vi skal i bryllup. Glede oss stort! Siden det er den lille sorte som skal børstes støv av og få være med på fest, så var det lett å velge rødneglelakk. Frisker litt opp ett ellers enkelt antrekk, og man ser litt fresh ut med engang.

Til de av dere som ikke har en favoritt rødfarge på neglelakken, eller ett ynglingsmerke, så anbefaler jeg så absolutt fargen Stop and Stare, den passer til alt. Og, er en fin fin venninnejulegave. Jeg blir ihvertfall glad for flere flasker til samlingen min 😉

Stop and Stare