Hvordan går det med deg?


– Jo, nå skal du høre …. 🙂

Når man har vært så alvorlig syk som jeg har vært, og tildels fremdeles er, så er det helt klart at folk spørr. Og jeg setter pris på det, dette er jo en noe som preger livet mitt mye.

Men hvordan går det med meg? Jo, faktisk veldig bra!!! Og det er SÅ deilig å si at jeg kjenner jeg kommer tilbake til livet bit for bit, dere aner ikke hvor utrolig mye jeg setter pris på å kjenne at jeg lever og setter pris på å leve 🙂

Det er ikke til å legge skjul på at det har vært tungt å studere 100%, ha to små deltidsjobber og være mamma til 2 gutter på 6 og 8 år. Og være så dårlig jeg har vært over mange år. Nå først når energien begynner å komme tilbake skjønner jeg hvor langt nede og hvor sliten jeg har vært. Og lurer selv på hvordan i alle dager jeg har klart dette i så mange år.

Når jeg sammenligner vårens vakreste eventyr, eksamenene våren 2012 og eksamensforberedelsene denne våren, så er det 2 forskjellige verdener. I fjor klarte jeg knapt nok lese på noe, måtte sove og sove. Hvordan jeg klarte å gjennomføre er ett under.

Hvorfor går det så bra i år? ( Jaja, resultatene har vi ikke fått enda, men forberedelsene går så det suser) Jo, det er nok flere grunner til det. En av grunnene er nok at i år vet jeg at jeg ikke er hypokonder eller har lære vansker. Jeg vet at jeg har Sjøgrens Syndrom og ME.

Frisk luft gjør underverker
Frisk luft gjør underverker

En annen grunn er at min borrelia som jeg gikk med ubehandlet i mange år er borte etter 7 mnd på antibiotika. Banker i bordet for at jeg ikke skal få tilbakefall, har litt angst for det. Så går å kjenner på om det var ett borrelia symptom eller om det bare er helt normalt.

Men, den aller viktigste grunnen er nok LDN. Hva er LDN? Low Dose Naltrexone er en medisin man kan bruke mot autoimune sykdommer. LDN er med på å stimulere endofirm produksjonen, og stabilierer sykdommen. Den forsvinner ikke, men den kan stagnere i utvikling. Når man har en autoimun sykdom er det immunforsvaret som ikke fungerer slik det skal, det angriper seg selv. LDN mobiliserer immunsystemet slik at det ikke angriper seg selv. Det er ikke alle menneske som har effekt av LDN. Legen min sa at 50 % av hans pasienter har effekt, men at det var så tidlig i bruken enda at det var vanskelig å si konkret.

Hva har LDN gjort for meg? Jo, for å si det sånn : Tidligere var det første jeg tenkte på når jeg sto opp : Når kan jeg legge meg igjen? Nå, etter 3,5 uker på LDN merker jeg at energien kommer sigende sakte men sikkert tilbake, og jeg skjønner hvor inni margen sliten jeg har vært. Nå i disse vakre eksamenstider får jeg virkelig testet om kroppen min tåler stress og press. Det er ett evig jag, trenger vel ikke utbrodere det nærmere 😉 Men, jeg merker jeg klarer å holde tritt med de andre som jeg jobber med i kollokviegruppa. Og når jeg kommer hjem har jeg til og med mer energi igjen til guttene, det evig varende husarbeidet OG å trene. Det er ikke store treninga, men ett 3-4 gå turer pr uke på 3-4 kilometer klarer jeg å få presset inn. Har ikke løftet vekter på evigheter, men døgnet har for få timer akkuart nå. OG det beste av alt er at jeg merker jeg får bedre og bedre utholdenhet når pulsen går opp. Jeg kjenner ikke at jeg må besvime straks jeg får puls, og jeg må ikke sove i 2 timer etter å ha vært i aktivitet. Men har enda noen dager innimellom hvor jeg sover på sofaen 5 timer i strekk, midt på dagen. Men det kjennes ut som om de blir færre og færre. Krysser fingre og tær for at de forsvinner helt 🙂

Men alt er jo ikke bare fryd og gammen, har enda mye vondt i leddene og den brenningen i beina er ikke borte. Den evigvarende hodepinen har begynt å gi seg, og øresusen er svakere og svakere. Men klarer mye vondt bare jeg slipper å ha en sånn uendelig tretthet i kroppen som er altove skyggende. På dårlige dager kjennes det ut som jeg har influensa, kroppen verker og jeg klarer ikke noe som helst. Det rare er at på morgenen kan det være helt grusomt, og på ettermiddagen noe helt annet.

Det er ikke alltid like lett å være syk uten å se syk ut, og ville mer enn man egentlig klarer. » Jammen, du ser jo så bra ut! Du ser jo ikke syk ut!» Nei, jeg gjør ikke det. Ikke så lenge jeg er ei ekte jålebøtte som elsker å pynte meg. Men på de dagene det er som verst kommer jeg meg heller ikke ut døra, og ingen ser hvordan jeg egentlig ser ut uten sminke, med håret i en topp og øyne uten gnist i.

Jeg er sikker på at LDN har hjulpet meg til å klare å stable meg på beina. Men nå gjelder det å ikke brenne av kruttet i begge endene og ville for mye. Etter så lenge uten å ha orket en ting uten å tvinge meg selv til det, vil jeg plutselig gjøre ALT!

Men, klarer ikke legge fra meg tanken på å løpe KK MILA i Oslo 7.september …. i fjor når den gikk og jeg skulle løpe, måtte jeg trekke meg av naturlige årsaker : Jeg var lam. Det er ene og alene LDN som har gitt meg troa på at dette klarer jeg 🙂

Nydelig skitur hjemme i Nordreisa, påska 2013. Jeg kan gå på ski igjen!
Nydelig skitur hjemme i Nordreisa, påska 2013. Jeg kan gå på ski igjen!

 

Nå er jeg spent på om jeg ligger som en vissen ballong uten luft i etter eksamens perioden, eller om jeg er glad og fornøyd student som ser fram til en sommer fylt med god minner sammen med de jeg er glade i ❤

 

 

Advertisements

5 kommentarer om “Hvordan går det med deg?

  1. Stå på Veronica! Eg e imponert og stolt øve motet ditt og optimismen din! Du vise virkelig at ting e muligt selv om d e masse som kjempe i mot 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s